Hva kan vi lære av fortiden når vi skal møte dagens klimaproblematikk? Det er utgangspunktet for en av rapportene som har kommet ut fra Climplement-prosjektet i 2020. Her studerer Jostein Brobakk og Anders Melås politiske dokumenter, NOUer og vitenskapelige rapporter fra to tidligere miljøaksjoner der norske gårdbrukere var involvert. Mjøsaksjonen (1973-1982) og Morsa-prosjektet (1999-2007) kan bidra til bedre forståelse rundt virkemiddelbruk i miljø- og klimaarbeid, om organisering av arbeidet, og viktigheten av forankring.

For det første viser gjennomgangen at så lenge det finnes tilskudd rettet spesifikt mot problemene som skal løses er bønder villige til å bidra med egeninnsats. Disse økonomiske støtteordningene må være langsiktig, ettersom det er en fare for at motivasjonen for å gjennomføre tiltak kan falle bort dersom støtteordningen gjør det.

Klima- og miljøspørsmål bør forstås og forankres lokalt. I casene som ble studert viser det seg at det var viktig for suksessen at kommuner og lokale landbruksorganisasjoner spilte en viktig rolle i organiseringen, og at problemene som skulle løses ble brutt ned fra å være store og diffuse, til å bli mindre og lokale. Dette gjør det mer håndterlige, det oppfattes mer overkommelig og enkeltaktørers rolle blir tydeligere.

Et annet viktig læringspunkt fra studien var at dersom et er mulig å kombinere miljø- og klimatiltak som samtidig kan ha en positiv effekt på produksjon og økonomien på bruket vil det bidra til høyere gjennomføringsgrad. Man bør søke å identifisere slike vinn-vinn-situasjoner i jakten på de gode klimatiltakene.

Her kan du lese hele rapporten: Dagens klimautfordringer og tidligere miljøtilpasninger i norsk jordbruk – hva kan vi lære?